Med ulike grepp (strykninger, diverse drag, knainger, trykk og vridninger) bearbeider man muskler og bindevev som gjør muskelen mykere og mer elastisk.
De greppsteknikkene som brukes innenfor klassisk massasje baserer seg på 5 grunn teknikker: effleurage, petrissage, friksjoner, tapoment og saksing. De ulike grepene som de ulike terapeutene bruker kan skille seg fra massør til massør. Det kommer av det individuelle tilpassingen som terapeut har tilegnet seg fra skole og egen praksis.
De fem grunnteknikkene er:
- Effleurage: strykninger med handflater og fingre i vene- og lymfe drenasjens retning mot hjertet. Dette er en teknikk som ofte blir brukt i begynnelse og i slutten av en behandling.
- Petrissage: knaing av muskler på tvers eller langs fiberretningen. Denne teknikken er en mer dyptgående teknikk en effleurage og er
effektiv for å myke opp hudens beveglighet, og øke blod sirkulasjonen.
- Friksjoner: en intensiv mekanisk bearbeiding av muskler, sener, ligament og leddkapsler. Dette er en teknikk som utføres som oftest med fingertuppene. De fins to ulike typer friksjoner; tverrfriksjoner og runde friksjoner.
Tverrfriksjoner utføres på tvers av fiberretningen, mens den runde teknikken
utføres med sirkelbevegelser. Teknikker er intens og veldig dyptgående.
- Saksing: Muskelfibrene tøyes/sakses på tvers over sin fiberretning for å forlenges på samme sett som tøyning. Man bøyer og tøyer i hver sin retning ved hjelp av tommelen og handen, eller fingertuppene.
- Tapotement: Hakking eller klapping med lette slag på musklene og utføres med fingrene, handflaten eller handens lillefingersside.
- (Ristinger: Store muskelgrupper på armer og ben ristes. Denne teknikken brukes som en avslapning metode.)
Grunn til å prøve dyp klassisk massasje
- gir kroppen følelse av velvære og avslapning.
- avstressende
- tøying og strekking av muskler.
- motivasjonsfaktor for å holde vonde muskler i sjakk.
Kilde:
Norges Massasjeforbund (NMF)
Vi terapeuter får ofte spørsmålet: Hva er idrettsmassasje? Det har jeg heller aldri helt skjønt. Man kan lese om kursarrangører som holder helgekurs i idrettsmassasje. Når man vet hvilket utrolig stort område dette er, så sier det seg selv at det ikke er mulig å bli en god idrettsmassør på en helg. Her kommer min personlige erfaring om dette med å behandle idrettsmenn.
En eliteidrettsutøver stresser sin kropp ekstremt, iblant helt frem til utmattelse. Store mengder trening og harde konkurranser/kamper.
Dette gjelder nesten alle idrettsgrener på elitenivå. Belastningen varierer imidlertid avhengig av hvilken idrett som utøves. Dette kan selvfølgelig gi fysisk overbelastning/skader, men det kan også gi en psykisk utmattelse. Massasje er bra for begge!
Pustemuskulaturen er viktig i alle idrettsgrener og bør behandles regelmessig.
Mennesker reagerer forskjellig på massasje, det gjelder også idrettsfolk. Man bør derfor lære å kjenne klienten og diskutere fra gang til gang hvordan det har gått etter forrige behandling. Man bør ikke massere noen som man ikke vet reaksjonsmønstret på straks før en konkurranse. Noen skal ha hard massasje like før en konkurranse, mens andre bør ha den tre dager før konkurransen. Dette kan f.eks. bero på hvilken idrettsgren klienten holder på med, muskelfibertype eller hvor vant idrettsutøveren er til å få behandling.
Derimot er det veldig bra å gi hard massasje etter hard trening/konkurranse, da dette bl.a. hjelper til å transportere bort avfallsstoffer og myke opp harde muskler.
Iblant er det bra å gi avslappingsmassasje dagene før, eller straks før en konkurranse. Dette kan være aktuelt ved idretter som krever konsentrasjon og/eller avslapping, eller hos idrettsutøvere som har altfor høyt spenningsnivå.
Når man behandler skadede muskler, er det ofte viktig å behandle bilateralt. Hvis man behandler en styrkeløfters høyre lår og ikke venstre, er det økt risiko for å skade den venstre ved neste trening/konkurranse.
Eksplosive idretter krever ofte et høyere spenningsnivå i muskulaturen enn utholdenhetsidretter. Det bør man ta hensyn til ved behandling.
Hva bør en idrettsmassør være god til?
Kilde: Forf. Daniel Hellqvist, utdrag ur balanz norgeskursmateriell